Artikkel: Lønnsomme kvartalsrapporter
Original kronikk Finansavisen 27. desember 2016
Børsselskapene trenger ikke lenger å rapportere hvert kvartal. Men for de fleste vil det lønne seg, hevder Thomas Nielsen, Teodor Sveen-Nilsen og André Baustad Benonisen Prydz.
Fra første kvartal 2017 holder det å rapportere halvårlig for selskapene notert på Oslo Børs.
Norske Finansanalytikeres Forening (NFF) gjennomførte en omfattende undersøkelse da diskusjonen om en lovendring først ble kjent. Den viste at bare 10 prosent av norske investorer støtter redusert rapporteringsfrekvens, mens hele 78 prosent av finansdirektørene gjerne rapporterte sjeldnere.
Vi mener dette er et styrespørsmål, og at hensynet til eierne bør veie tyngst.De viktigste argumentene for hyppig rapportering går på risikoreduksjon og rettferdig prising:
- Investorer er mer villige til å investere dersom de får hyppigere informasjon.
- Hyppigere rapportering gir lavere volatilitet, noe som påvirker prisingen av aksjer positivt.
- Hyppigere rapportering reduserer risikoen for asymmetrisk informasjon i markedet og ulovlig innsidehandel.
Flere akademiske studier har konkludert med at hyppigere rapportering reduserer kapitalkostnaden til noterte selskaper og fører til høyere prising.
Forklaringen finner vi i kapitalverdimodellen, som viser sammenhengen mellom forventet avkastning og risiko i en aksje. Beta står her for den systematiske risikoen, uttrykt ved aksjens volatilitet. Om aksjen svinger mer enn markedet, vil betaverdien stige til over 1 – og avkastningskravet til investor øker.
Kan frekvensen i rapportering påvirke svingningene til en aksje? En analyse kronikkforfatterne har gjort basert på cirka 700 observasjoner av selskaper i Storbritannia og Norge, tidligere publisert av NFF, viser at selskaper som rapporterer kvartalsvis får et gjennomsnittlig utslag i aksjekursen på 2,9 prosent på rapporteringsdagen. Til sammenligning er utslaget 3,6 prosent for selskaper som bare rapporterer hvert halvår – altså 24 prosent høyere for sistnevnte.
Årsaken? Jo lengre tid det går mellom hver rapportering, jo større blir informasjonsgapet som skal utlignes i markedet. Desto større er også risikoen for asymmetrisk informasjon.
Dersom vi antar at effekten på betaverdiene tilsvarer halvparten av forskjellen i kursutslagene på rapporteringsdagen (det vil si 12 prosent økt beta mot 24 prosent større kursutslag i nevnte analyse), kan vi regne oss frem til verdien av å rapportere kvartalsvis ved hjelp av Gordons vekstformel.
La oss illustrere dette med et eksempel, hvor vi setter risikofri rente til 1,15 prosent og risikopremien til 5 prosent:
To selskaper har begge årlig fri kontantstrøm på 160 millioner kroner (tilsvarende gjennomsnittet på Oslo Børs og Axess), en årlig vekst på 2 prosent og null gjeld. Det ene selskapet rapporterer kvartalsvis og har en betaverdi på 1, mens det andre rapporterer halvårlig og har en beta på 1,12. Da vil forskjellen i verdi være 490 millioner kroner, og selskapet med lavest beta vil ha en markedsverdi som er 14 prosent høyere.
Basert på samme modell: Om det koster selskapene mindre enn 20 millioner kroner ekstra i året å rapportere kvartalsvis enn halvårlig, bør de dermed ut fra økonomiske hensyn publisere kvartalsrapporter.
Vi har sympati for at finansdirektørene finner kvartalsrapportering krevende.
Vi merker oss imidlertid at Folketrygdfondet, den største institusjonelle investoren på Oslo Børs, er kritisk til forslaget om redusert krav til rapportering (innlegg i DN 18. mai 2016). Argumentet om at rapportering er ressurskrevende, svekkes av utviklingen av nye og mer effektive regnskaps- og rapporteringsverktøy, mener fondet, og det oppfordrer selskapene til å fortsette med kvartalsrapporter. Der må vi si oss enige. I vår digitale tidsalder er det lettere enn noensinne å automatisere rapporteringsprosesser og oppnå bred distribusjon.
I sum handler dette om kapitalmarkedets effektivitet, som er i både myndighetenes, børsens, utstedernes, investorenes og det norske samfunnets interesse å opprettholde.
Vi mener det vil lønne seg å fortsette med kvartalsrapportering for de aller fleste selskapene på Oslo Børs.
Thomas Nielsen, forvalter i Odin
Teodor Sveen-Nilsen, analytiker i Swedbank
André Baustad Benonisen Prydz, rådgiver i Crux Advisers